Rana Gruber

Gruveselskapet Rana Gruber produserer jernmalm og foredlede produkter av jernmalm i Rana Gruber AS og datterselskapet RG Mineral AS. I 2007 bisto Rokade styret og ledelsen med en strategi som ledet fram til salg av selskapet i februar 2008.

Etter flere år med dårlig lønnsomhet ønsket staten å legge ned Rana Gruber tidlig på 1990-tallet. De ansatte ville noe annet, og tok i 1991 over sin egen arbeidsplass. 139 ansatte kjøpte aksjer i selskapet. De fleste kjøpte en aksjepost på 50 aksjer til kr 10.000.

I mange år slet bedriften med lave jernmalmpriser. Salget av foredlede magnetittprodukter fra RG Mineral reddet bedriften og ga et lite overskudd. Rana Gruber hadde en kortsiktig horisont, og som en ansatt aksjonær i ledergruppen sa: «Vi var hvert år glade for at vi overlevde og tenkte bare ett år fram i tid. Vi har aldri tenkt strategi.»

I 2004 begynte jernmalmprisen å stige, og i 2005 økte selskapet uttaket i gruva. Resultatet det året endte på 24 mill kr etter skatt, og i 2006 ble det enighet blant aksjonærene om å betale ut et større utbytte for første gang. Med årene gikk flere av aksjonærene av med pensjon eller sluttet av andre grunner. I 2007 var majoriteten (ca. 60 prosent) av aksjene hos eiere som ikke var ansatt i virksomheten.

I 2006 tok styret i selskapet initiativ for å få solgt Rana Gruber, men da forslaget kom på bordet skapte det konflikter internt og blant aksjonærene. Det var flere grunner til dette. Flere ansatte aksjonærer ønsket ikke salg, tilbudet som lå på bordet var for lavt og den foreslåtte kjøper ble vurdert til å ikke være den beste langsiktige partner for gruvebedriften. I tillegg ble informasjon rundt prosessen ikke kommunisert internt, samtidig som informasjon lakk ut til pressen. På generalforsamlingen stemte aksjonærene mot salg og styrets anbefaling. 

Det strandede salget ble behørig dekket av pressen og flere andre interessenter meldte seg. I februar 2007 ble Rokade hyret inn for å jobbe med den interne konflikten som hadde oppstått, og for å finne ut om aksjonærene virkelig ønsket en ny salgsprosess eller ikke.

I samarbeid med styret og administrasjonen ble det utarbeidet en strategi for videre vekst som inkluderte finansiering i forbindelse med et nytt nivå i gruven. Parallelt tok Rokade kontakt med over 40 mulige kjøpere i inn og utland. I løpet av 2007 hadde Rokade flere allmøter med aksjonærene for å informere om status i prosessen, og for å få råd om viktige veivalg.

Mot slutten av 2007 gjensto det et knippe kandidater som var interessert i å forhandle om en overtakelse av virksomheten. Rokade ledet forhandlingene og inngikk, i samarbeid med styret, en intensjonsavtale med Leonhard Nilsen & Sønner (LNS) i desember 2007. Due diligence ble gjennomført i januar 2008, og aksjonærene ble forelagt tilbudet i februar 2008. Både styret og aksjonærene hadde LNS som sin foretrukne kandidat, både på grunn av deres gruvekompetanse og troverdighet, fordi selskapet er nordnorsk og fordi de har en god strategi for videre drift av gruven.

Gjennom hele prosessen sørget Rokade og styret for at ansatte og aksjonærer ble involvert og fikk tilgang på viktig informasjon. Det ble holdt jevnlige eiermøter. Da tilbudet som ble framlagt på generalforsamlingen i februar 2008 også dokumenterte en salgspris godt i overkant av hva som var forventet, ble salget besluttet med trampeklapp.

Da Rokade startet samarbeidet med styret i Rana Gruber, var det knyttet stor usikkerhet til om aksjonærene ønsket et salg, og selskapet var preget av interne stridigheter. Vi anså det derfor som viktig å gjennomføre en prosess som var involverende, skapte fellesskap og la langsiktige planer. Vi startet med å intervjue aksjonærer, ledelsen og styret for å kartlegge konflikten og å planlegge salgsmandatet. Erfaring fra den tidligere salgsprosessen gjorde at vi la vekt på å gå bredt ut for å finne så mange kandidater som mulig. En salgsprosess med mange potensielle kjøpere vil alltid gi høyere salgspris, og prosjektet ble en økonomisk suksess – Rana Gruber ble i løpet av ett år priset ca. 100 mill kr høyere.

Les fler case-studier